Ketil Haugen

Dette er minnestalen som ble holdt i kirken under begravelsen. Kjære Ketil, kjære alle sammen. Ketil var en fantastisk Normann, så jeg syntes derfor han fortjener et norsk innslag i denne svenske begravelsessermonien. Først av alt må jeg begynne med å advare mot at dette kan komme til å bli ubehagelig med innslag av sterke scener. Dere risikerer å se en voksen mann gråte foran en forsamling, men Ketils avskjed fortjener at vi går igjennom dette ubehaget. Jeg gråt når jeg skrev minnestalen, hver gang jeg jobbet med den og jeg kommer sikkert til å gråte når jeg skal holde den for dere. Dette er tredje gangen jeg står i en begravelse og skal holde minnetale for en av mine foreldre, og det kan jeg takke deg for Ketil. Takk for at du inspirerte meg til å stå opp i forsamlinger og holde tale. Du var glad i holde tale i selskap og det var din vittighet, din ro og din elegante kontroll på situasjonen som imponerte og gjorde at jeg også ønsket å kunne gjøre det samme. Jeg synes dine taler på mange måter reflekterer hvem du var: Du var alltid elegant kledd, du var rolig, og du hadde øyekontakt med alle i rommet. Du kombinerte alvorlige elementer med lune vittigheter som gjorde at alle fulgte med og kunne lære og skratta. Takk for at du hang opp dine patent-diplomer som viste oss at selv trøndere kan være intelligente. Takk for at du fulgte Margith hjem i regnet etter tannlegetimen og at du tok til deg Arild som din egen sønn og at du giftet deg med Margith og fikk Beate og Steinar. At Arild nå i februar måtte gi opp etter 6års kamp mot kreft, og at du og Margith ikke fikk vært med i begravelsen var svært tungt. 2024 har blitt et annus horibilis for Margith og oss barna. Først gikk Steinars beste venn, Henke, bort, deretter Arild og på toppen av alt så har du også har forlatt oss Ketil. Ironisk nok, viser forskning at din tanninfeksjon som brakte deg til Margith også kan ha medvirket til å førsvaga ditt hjerte og derved tok deg bort fra henne. Takk for at du tok deg så varmt av ungene våre, du var deres beste noffa. Du var alles favoritt. Tålmodig, kjærlig og skjemtende. Takk også for at du var så fin med hundene våre. Alle hundene du kom i kontakt med elsket deg mer enn sine eiere. Du lekte og tullet med dem som ingen andre kunne. Mens Ninja kunne knurre og glefse etter oss andre, elsket Ninja at du knurret og rubbade nesen ned på hennes mave eller hals. Takk for at du aldri kritiserte, og takk for at du heller stilte spørsmål som elegant fikk oss til å komme fram til konklusjonene selv. Takk for at du viste oss at resultatet kunne bli bra selv om utslaget gikk dårlig. Du hadde en fantastisk feeling og touch på nærspill og putting når du spilte golf. Takk for at du viste oss at selv om alt er trist og vanskelig er det viktig å se fremover. Å bruke kroppen og naturen, gå turer eller fikse på huset eller hjelpe barna ga deg utløp for kreativitet og ingeniørskap og samtidig ga rom for refleksjon og perspektiv. Takk for at du, og ikke minst Arild, lærte oss å nyte livet og skape nye gleder. Hver gang vi skulle gå fra deg på sykehuset ba du oss gå hjem og nyte god mat og et glass god vin. Til slutt må jeg få takke for at du klarte å være den samme fantastiske mann, pappa og bestefar som fortsatte å skjemte og være seriøs helt til siste time før hjertet ditt ga opp. Vi fikk mange glade minner selv fra de siste dagene på sykehuset. Takk kjære Ketil, du vil alltid være i våre minner som den høye elegante Ketil med det store hjertet, omsorg og gode humøret. Takk!

En mycket trevlig, sympatisk person och en hjälpsam arbetskamrat. Det var alltid kul att träffas.

Tack för Din vänskap och alla goda minnen.